Økonomiske krisepakken i forbindelse med korona-situasjonen

Oppdatert: mars 31


Innhold:

  • Permitterings- og dagpengeregelverket

  • Omsorgspenger

  • Refusjon sykemeldinger

  • Betalingsutsettelser skatter og avgift

  • Potensiell skattesmell på naturalytelser

Informasjon er hentet fra Regnskap Norge sine hjemmesider:  https://www.regnskapnorge.no/faget/artikler/

Slik blir endringene i permitterings- og dagpengeregelverket

Stortinget har vedtatt nye regler.  For å imøtekomme de store permitteringsbehovene, og redusere skadevirkninger for både bedrifter og arbeidstakere, har Stortinget vedtatt følgende midlertidige endringer i regelverket knyttet til permitteringer.

  • Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20. Endringene trer i kraft 20. mars, men nærmere bestemmelser kommer formelt på plass i neste uke. Arbeidstakere vil få etterbetalt mellomlegget når de tekniske løsningene er på plass og NAV har behandlet søknaden. De som er permittert og fortsatt mottar lønn fra arbeidsgiver går over på ny ordning fra og med 20. mars.

  • Arbeidsgiverperioden (dagene da arbeidsgiver betaler full lønn til den permitterte) reduseres fra 15 til 2 dager. Staten tar deretter over inntektssikring av den permitterte. Det betyr at arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt ved ikrafttredelsen slipper flere dager med lønnsplikt. Ikrafttredelsen er 20. mars. Staten tar over betalingsansvaret fra og med 20. mars.

  • Dagpenger for permitterte og de som blir ordinært ledige oppjusteres og skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. Ikrafttredelse er 20. mars.

  • Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder. Ikrafttredelse er 20. mars. Reglene vil gjelde både permitterte og arbeidsledige.

  • Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, oppheves.  Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger. Ikrafttredelse er 20. mars.

  • Kravet til redusert arbeidstid for rett til dagpenger, endres fra minimum 50 prosent, til minimum 40 prosent. Ikrafttredelse er 20. mars. Endringen innebærer at for eksempel en fulltidsansatt som permitteres kun to arbeidsdager i uka, får rett til dagpenger. Ved å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permitteringer» blir den økonomiske byrden på den enkelte ansatte lavere.


Endringene er sanksjonert fredag 20. mars, og trer i kraft fra og med samme  dag. Fakta om endringene i permitterings- og dagpengeregelverket

Dagpengegrunnlaget beregnes ut fra bruttoinntekt de siste 12 eller 36 månedene, avhengig av hva som gir høyeste utbetaling. 

Permitterte kan motta dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder, ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet kan i forskrift gi adgang til å forlenge perioden permitterte har rett til dagpenger. Allerede iverksatte permitteringer

Endringene i arbeidsgiverperioden får også virkning for iverksatte permitteringer, slik at arbeidsgivere som har utbetalt permitteringslønn i minst to dager ved ikrafttredelsen, slipper ytterligere lønnspliktdager. Foreldre får dobbelt så mye omsorgspenger

Foreldre får dobbelt så mange dager med omsorgspenger, også kalt «sykt-barn-dager». Arbeidsgiver skal kun betale for de tre første dagene. I forbindelse med stengte barnehager og skoler har myndighetene tidligere opplyst at omsorgspenger vil være en mulighet for de som ikke har mulighet for hjemmekontor eller andre fleksible løsninger. Som følge av dette har kvoten for omsorgspengedagene (syke-barn-dager) fort blitt brukt opp. Derfor dobles antall omsorgsdager for alle foreldre. Reglene trer i kraft straks og med virkning fra fredag 13. mars. Doblingen av kvoten vil gjelde ut 2020.

Arbeidsgiverperioden kortes ned For å redusere kostnadene for arbeidsgiver i forbindelse med utvidelsen, kortes arbeidsgiverperioden kraftig ned og arbeidsgiver skal bare betale de tre første dagene med omsorgspenger. Arbeidsgiver forskutterer også øvrige dager med omsorgspenger, men kan kreve refusjon fra NAV fra fjerde dag. Foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner får mulighet til å overføre dager med omsorgspenger mellom seg. Med denne adgangen ønsker myndighetene å tilrettelegge spesielt for at de som arbeider i samfunnskritiske funksjoner skal kunne fortsette sitt viktige arbeid. Det er opplyst at adgang til overføring mellom foreldre er generell, men det oppfordres til at denne muligheten benyttes for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.

Arbeidsgiver får refusjon uten sykemelding Arbeidsgivere skal kun betale sykelønn for de tre første dagene med korona-relatert sykefravær, også hvor arbeidstaker benytter egenmelding. Arbeids- og sosialdepartementet oppfordret tidligere arbeidsgivere å akseptere egenmelding fra sine arbeidstakere når de følger myndighetenes pålagte karantenekrav etter utenlandsopphold. Arbeidsgivere kan gi ansatte rett til å bruke egenmelding for hele arbeidsgiverperioden – de første 16 dagene av en sykmelding. Mange har stilt spørsmål ved om arbeidsgiver ville få refusjon for sykelønn ved bruk av egenmeldinger utover 3 dager i slike tilfeller.

I pressemeldingen fra Arbeids- og sosialdepartementet forsikres arbeidsgiverne om at det ikke er nødvendig med sykemelding for å få refusjon fra NAV når de ansatte er syke utover arbeidsgiverperioden på 3 dager som nå gjelder. Dette innebærer at NAV får mulighet til å fravike krav om legeerklæring for sykepenger. Ingen skal tape på å bruke egenmelding Alle som må være borte fra arbeid på grunn av Covid-19, eller mistanke om slik sykdom, har rett til sykepenger. Arbeidsgivere betaler normalt for de første 16 første dagene med sykefravær, deretter betales sykelønn fra NAV. Nå reduseres arbeidsgiverperioden til tre dager for korona-relatert sykefravær. De nye reglene skal gjelde fra 16. mars. Frilansere og selvstendig næringsdrivende vil også få sykepenger fra NAV fra fjerde dag, mot tidligere fra dag 17.

Regjeringen foreslår betydelige betalingsutsettelser for skatter og avgifter Samtidig går Regjeringen tilbake på virkningstidspunktet for redusert mva-sats. Forslaget får virkning fra 20. mars, ikke 1. januar som opprinnelig foreslått. Det er viktig å merke seg at dette foreløpig er forslag, men tiltakene er lovende. Regnskap Norge jobber for øvrig for at også oppgavefrister forlenges. Regjeringen foreslår disse konkrete tiltakene:

  • Lav sats for merverdiavgift reduseres fra 12 til 8 prosent i perioden fra og med 20. mars 2020 til 31. oktober 2020.

  • Arbeidsgiveravgiften reduseres med 4 prosentpoeng i to måneder

  • Fristen for innbetaling av første merverdiavgiftstermin utsettes fra 14. april til 10. juni 2020.

  • Fristen for innbetaling av annen termin forskuddsskatt for selskaper utsettes fra 15. april til 1. september 2020.

  • Fristen for innbetaling av arbeidsgiveravgift utsettes fra 15. mai til 15. august 2020. Utsettelsen omfatter også overskuddsdelen av finansskatten.

Disse tiltakene er ikke vedtatt ennå, og må gjennom behandling i Stortinget før de kan vedtas og sanksjoneres i statsråd.

NB! Risikerer skattesmell etter koronapermittering - firmabil, mobiltelefon og andre naturalytelser


Informasjon hentet fra infotjenester: https://infotjenester.no/artikler/risikerer-skattesmell-etter-koronapermittering/

Når arbeidsgiver gir arbeidstaker skattepliktige naturalytelser skal arbeidsgiver trekke skatt av fordelen. Dette gjelder f.eks. fordel ved firmabil, mobiltelefon, bredbånd, forsikringer mm.

Når NAV overtar betalingen av ytelser under permittering klarer ikke arbeidsgiver å gjennomføre forskuddstrekket på vanlig måte, da arbeidsgiver ikke utbetaler lønn. Etter skattebetalingsloven § 5-10 tredje ledd har da arbeidsgiver plikt til å sende melding om dette til skattekontoret. Dere bør da opplyse om hvilken person dette gjelder, periode det gjelder for og den skattepliktige verdien. Arbeidsgivers trekkplikt er da ivaretatt ved å sende denne meldingen.

Skattekontoret kan da endre skattekortet ev. utskrive forskuddsskatt. Jeg har en mistanke om at skatteetaten ikke gjør noe med dette, men da vil sannsynligvis arbeidstaker får restskatt og spesielt ved firmabil vil dette medføre en betydelig restskatt.

Arbeidstaker bør da selv kontakte skattekontoret for å endre skattekortet.

3 visninger
  • Facebook Clean
  • Google+ Clean
  • LinkedIn Clean
  • Twitter Clean

VKST AS, Vestre Torggate 1, 5015 Bergen, e-post: post@vkst.no